Barselsgutta

baby bohoJeg kjenner til 16 babyer som er hjemme i permisjon med mammaene sine just nu og intet mindre enn 12 av dem er gutter. I tillegg til Karl, heter de ting som Jens, Hans, Petter og Lars. Definitivt et bevis på at navnetrenden for godt har tippet over til oldefargenerasjonen. De fornavnene som en gang la grunnlaget for dagens mest vanlige etternavn, men som ikke like ofte har vært navnet på gutta i klassen i vår tid. Jeg liker dem, det staute og litt ujålete de representerer og synes legen på helsestasjonen sa det godt da jeg fortalte hva Karl het. “Det var et uvanlig, vanlig navn”. En beskrivelse jeg helt klart skal låne med meg videre og etterstrebe i så mange anliggende i livet. For uvanlige, vanlige ting  – det må være en av de fineste balansene jeg kan tenke meg.

Her er noen bilder fra da våre små kompiser kom over på besøk!boho baby 2Kalle og Petter.kalinka boho_5886

kalinka_58981, 2, 3, Rompere til alle små gutter.boho babyJeg har så vidt nevnt før at jeg denne gangen valgte bort barselgruppe. Det er egentlig rart, for vi hadde enorm glede av den sist. Jeg (og Lars og Herman) fikk venner for livet gjennom den, folk vi i dag reiser på ferie med, er naboer med, som kom i bryllupet vårt og den ene endte jeg til og med opp med å starte bedrift med (EasyTran). Jeg håper at alle førstegangsfødende mammaer der ute får oppleve den verdien det kan være å bli satt sammen med vilt vilkårlige mennesker i en gruppe – der man strengt tatt ikke har annet felles enn at man har født barn – for så å se at av og til er det alt man trenger for å bli kjent med folk man kanskje ellers aldri hadde møtt.

Men gang nummer to innser jeg at jeg ikke har samme tida lenger. Med Herman var dagene deilig lange, mens denne gangen går de så altfor fort. Det er ikke mye vi rekker før ettermiddagen er her. I tillegg har vi et ganske annet nettverk av babyer rundt oss og det er godt å få tid til å henge litt med gamle venner. Mammaen til vesle Jens og jeg møttes første gang på leirskole i nord-norge i sjette klasse, var russ sammen og endte opp i et slags bofellesskap i studietida i Oslo. Nå har vi gutter med seks ukers mellomrom og innser sammen at vi har blitt sykt mye eldre, men at tiden mellom 20 og 34 tross alt har blitt fylt opp av livet. kalinka_5929

 

facebooktwittergoogle_plusmail

2 Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *