En pause…

Processed with VSCO with f2 presetKjære alle dere. Det er på tide med en pause. Det kommer neppe som en stor overraskelse på dere som har droppet innom de siste to månedene og blitt møtt med den samme, konstante bloggtittelen. Endringer er i ferd med å skje.

Jeg vet ikke til hva enda. Men de kommer, det kjenner jeg på hele meg. En lang permisjon gjør noe med en, og akkurat som etter sist gang med Herman – den gangen bloggen ble til, jobben i Dagbladet ble avsluttet og mine første bedrifter startet – er det på tide med forandring.

Som ung dagbladetjournalist ble jeg en gang sendt ut for å dekke boklanseringen “Gamle vise menn og kvinner – tanker til neste generasjon”. I boken svarte store, norske navn som Arne Næss senior og Ebba Haslund (som begge fortsatt levde i 2007) på spørsmål som:

“Hva gjør et liv godt?” og “Hvilke råd vil du gi den neste generasjonen?”

En av bidragsyterne var overbevist om at man måtte fornye seg selv hvert femte år for å være lykkelig. Ni år etter husker jeg ikke lenger hvem, men betraktningen hans kommer jeg aldri til å glemme. Fornyelsen kunne være å skifte yrke, flytte til et nytt sted, finne en partner eller bli foreldre. Eller en mindre restart, som ny stilling i eksisterende jobb eller å starte et prosjekt. Poenget var at endringen måtte røske litt i det etablerte. Åpne for nytenking.

Jeg var 25 år gammel da, og helt fascinert av tanken. Det var før både mann og barn og jeg var kanskje ikke fullt utrustet til å skjønne av hva den gamle snakket om, men på et vis gjorde jeg det likevel. I ettertid ser jeg det enda klarere. Etter permisjonen med Herman pleide folk å spørre hvordan EasyTran ble til, hvordan det hele startet og jeg svarte at alle mennesker burde ha en lang stund borte fra det de driver med til hverdags. Kvinne, mann, mamma eller ei.

For pokker, jeg har aldri sett livet så klart som etter tolv måneder borte fra skrivepulten. Hodet vekk fra pc-skjermen. Heller ikke nå. Kanskje fordi jeg slett ikke har vært nok borte fra skjermen. Det er ikke like lett å slippe når man driver for seg selv, men seks år etter forrige, store endring jeg ser jeg det klart nok. Noe nytt er på vei.

Jeg har elsket å blogge om barneklær i Norge. Mye har skjedd her hjemme siden 2010 og det har vært en glede å dekke og legge føringen for. Å fortelle historiene til mammagründerne der ute, gjøre barneklærstylinger, børste støvet av de gamle strikkemønstrene, guide til barneklærkjøpene og skrive de små historiene fra hjemme hos oss. Det blir rart å forlate. Et kapittel er over her på blogg, men barneklærbiten av meg lever videre i form av Ministrikk som er større enn noen gang og har fått egne bein å stå på på nye nettsider. Sammen med Linda, Linda, Helena og en rekke andre inn-til-beinet-dyktige mennesker skal Ministrikk drives videre til nye høyder, samtidig som jeg har rom for nytenkning og gjøre noen livsendringer. I kabalen, som nå inneholder ett helt barn ekstra, er det ikke plass til bloggen i det formatet den har hatt.

Jeg håper at den kommer tilbake, det er jeg egentlig litt ganske bombesikker på at den gjør. Det er å skrive jeg elsker. Det er å skrive jeg kan. Det er når jeg skriver at jeg for alvor kjenner jobblykke. Jeg tror ikke jeg kan leve uten en plattform for det. Men om så skjer, blir det i en ganske annen drakt.Processed with VSCO with f2 presetFrem til det måtte skje kan vi uansett henge sammen på Instagram.

Du finner meg her, @charlottpettersen. Og barneklæruniverset Ministrikk her, @ministrikk.

So long, alle sammen! Ha en fantastisk sommer.

facebooktwittergoogle_plusmail

7 Comments

  1. Trude

    Å! Jeg kommer til å savne postene dine. Men jeg har full forståelse og respekt for det du skriver om å gjøre noe nytt og ønske nye utfordringer velkommen.

    Tusen takk for at du gjennom denne bloggen har delt ditt blikk for kvalitet, kombinasjoner og fine snitt, din teft for elegante og edgy plagg, for all inspirasjonen jeg har sugd til meg, for alle gangene jeg spent har sjekket siden for oppdateringer, for at du har åpnet øynene mine og ‘oppdratt’ meg, gradvis og umerkelig, men like fullt. All mulig lykke til videre, Charlott.

    Stor klem

  2. Ane

    Tusen takk for fantastiske år! Det blir fint å følge med på instagram med dere også, så mange fine bilder til å bli inspirert av og til å leve seg inn i.

  3. Nina Solsrud

    Tusen takk for det bloggen din har vært i 6 år.
    Jeg har fulgt deg siden jeg gikk gravid med min lille gutt som snart blir 6, og du har inspirert med fantastisk fine og estetiske bilder, oppskrifter og ikke minst fine gutteklær.

    Lykke til videre med nye prosjekter, Charlott. Det blir helt sikkert bra.

    Følger deg videre på instagram <3
    Klem fra Nina

  4. Christiane

    Lykke til videre, Charlott!
    Jeg vil savne all inspirasjonen fra bloggen, de fine bildene og de gode tekstene dine.
    Bloggen er full av tidløse klær, så det hender jeg blar litt tilbake i arkivet hvis jeg trenger litt inspirasjon:)

    Håper vi sees snart,
    Klem fra Christiane

  5. Anna

    Tragisk og uverkeleg å få høyre i dag at Charlott er død. Eg er så takknemleg for all den fine inspirasjonen eg har fått! No går tankane til dei som må leve vidare utan mamma, kone, dotter, ven.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *