Skattekammer

Jeg blir intet annen enn lykkelig av denne her. Heledussen. Mintgrønn, vintage, hjemmestrikket, babyromper, dusk – fem ord som får det til å boble. Just nu henger den på Fretex Unika i Markeveien i Oslo til glede for verdens heldigste babymamma en vakker dag.

Det samme gjelder den marineblå kåpa til jente nederst i innlegget, den hadde jeg lett kuppa til 17.mai om jeg kunne. (Heklebanneren er forøvrig fra Blomme.no.)

Apropos Fretex. Visste dere at den store Fretexbutikken, den som alltid har gode vindusutstillinger og kun inneholder kremen av kremen av vintage, har én eneste stykk mann (jepp, mann) som står på lager og velger ut hva som skal dit? Av tonnevis med klær som kommer inn årlig plukker han ut noen av de største skattene til voksen og barn. Her henger det ruter før resten av verden har fått med seg at de er tilbake igjen, baggy skinnbukser måneden før imiterte varianter er å finne på Mango og sorte fløyelskjoler i god tid før bloggverdenen trykket det til sitt bryst rundt juletider. Kan ikke si annet enn at den herren må ha peiling. Selv er jeg forelska i barneseksjonen deres. Skulle gitt mye for en hel avdeling med kun slike barneklær. Så hva er det som gjør at foreldre ofter kvier seg for å handle brukt til ungene? Jeg tror det handler om et ønske om at barna våre skal ha det beste, og en misoppfatning om at det beste nødvendigvis er nytt. Når det er sagt tror jeg dette er på god vei til å endre seg.

Under et intervju på TV 2 ble jeg spurt hvordan man skulle få barna til å bruke second hand. “For ungene vil vel ikke ha arveklær?” Jeg svarte at det trenger slettes ikke være slik at de ikke vil det. Det handler om våre innstillinger og om hvordan vi legger det frem for dem. Om vi som foreldre signaliserer at kun det nye er godt nok, er det det ungene baserer seg på. Mamma Marte, som jeg stylet og intervjuet i bladet Mamma som er ute nå, fortalte at hennes to jenter (på 5 og 10) synes det stor stas med arvede klær. Det er gøy å vite hvem som har eid noe før, kanskje ser man opp til en eldre nabojente som man får av, og særlig er det moro det som er så gammelt at det er fra den tiden da mamma eller pappa var liten. Det er vår oppgave å fortelle barna at brukt kan være det aller beste, fordi det er med på å ta vare på det viktigste av alt: Fremtiden deres.

Personlig savner flere arenaer for brukt barnetøy. Da gutten var baby handlet jeg nesten alt “nytt” på Finn.no. De første vinterdressene, vottene, ullbodyen, ulldrakten, vintage rompere og duffelcoat. Jeg var fast bestemt på at slik skulle det fortsette, men jeg greide helt klart ikke se for meg hvor travel hverdagene blir med barn når mammapermen er over. Det er ikke bare å finne den samme tiden til å deale med private selgere via nett. Da er det enklere med naboer og venner. Noen har poser med klær som går på rundgang i venneflokken (eneste er at vi har det eldste barnet, så det blir vel mest den andre veien). Mange synes kanskje også at det er vanskelig å putte de mest kostbare barneklærne i gi-bort-posene, dem man la litt penger ned i og følte kjærlighet for. Det er saker som kanskje er lettere å selge eller bytte fra seg mot noe som føles like bra. Jeg sier ja til store byttefester med barneklær i fokus. Nå nærmer våren seg, så kanskje kan man bruke en lørdag/søndag utendørs til å samle venner og venners venner til å komme over med hver sine stativer og bytte til seg eller selge barneklær en i mellom? Det er enklere å samle horder ute enn hjemme i stua. Måtte jeg bare greie å plotte inn en slik dag i løpet av de neste månedene!!
(PS: Vi har forøvrig en gruppe på Facebook som alle digger fine gutteklær. Her foregår også en del kjøp og salg. :)

// Vintage kids wear from Fretex Unika, Oslo.

facebooktwittergoogle_plusmail

På hodet

We’re back in business. Sånn måtelig, i hvert fall. Og lueværet fortsetter. Greit for dem som er gruelig skjønne med dem på:

En babyversjon av Håkan Hellström, mente pappaen. Det tar i hvert fall jeg som et kompliment. Stripegenseren er jo en no brainer, men kjenner at vi også vil ha en hel haug med slike oppbrettede duskeluer nå. Helst også i bomullsvarianter til å bruke langt, langt utover våren i stedet for caps mot sola.

Etter sykeuke må man få det man vil ha. Mamma startet dagen på United Bakeries. De har verdens beste baguetter med Stavangerskinke og Comte-ost. Gutten velger pasta, om valgfriheten er der.Lua er fra William & Waldemar. Stripete sommergenser med raglanarmer og knapper, fra Poppy Rose. Skjerfet er second hand. Jeg skulle helst ha kledd meg i lett drakt og vårjakke på jobben nå om dagen, ingen lue! Men i stedet må angoralua, kuppet på byttepartyet, bli med. Jeg liker det røde mot marine. Kanelfarget bærenett er fra Marimekko og gjenglemt hjemme hos oss for flere år siden. Noen som kjenner igjen??

facebooktwittergoogle_plusmail